Bli en beredskapsvenn!
Har du noen gang tenkt over hvem som kan trenge din hjelp – og hvem du selv kan få hjelp av – hvis en krise rammer?
Familie, venner og naboer har ulike egenskaper, erfaringer og ressurser. Sammen kan vi utfylle hverandre. Det er dette som er å være en beredskapsvenn.
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
Sammen er vi sterkere
Ingen kan klare alt alene. Kanskje bor du i en leilighet uten vedfyring – men kjenner noen med vedovn? Kanskje har du strømaggregat, mens naboen din har gassovn og kan bidra med matlaging?
Små handlinger og samarbeid kan utgjøre en stor forskjell når hverdagen plutselig endrer seg.
Det handler om å vite hvem du kan ringe, og hvem som kan ringe deg – og å avtale dette før krisen oppstår.
Vi må alle ta ansvar for å ordne oss en beredskapsvenn, og være den vennen for noen andre.
Dette kan du som beredskapsvenn bidra med
Beredskap handler om å hjelpe hverandre – både før, under og etter en hendelse. Her er noen eksempler på hva du og din beredskapsvenn kan gjøre sammen:
Omsorg og støtte – Vær der for hverandre, både følelsesmessig og praktisk. En kopp kaffe, en varm stue eller bare noen å prate med kan bety mye.
Oppvarming ved strømbrudd – Kjenner du noen med vedfyring eller gassovn? Avtal med familie, venner eller naboer hvor du kan få varme dersom strømmen blir borte over tid.
Strøm og kommunikasjon – Noen har aggregat og kan hjelpe med å lade mobil, elbil eller høreapparat.
Mat og vann – Samarbeid om å lage mat på gassovn, dele vann eller bygge et lite felles beredskapslager.
Praktisk hjelp – Del kunnskap om bruk av utstyr, verktøy eller hvordan man holder huset varmt uten strøm.
Innkjøp og transport – Hjelp hverandre med handling eller kjøring hvis det blir vanskelig å komme seg ut.
Kommunikasjon og informasjon – Når strømmen blir borte over tid, faller mobilnettet ofte ut – dette har også Telenor bekreftet gjennom tidligere hendelser.
Derfor er det lurt å planlegge hvordan du skal holde kontakt og hvordan du får informasjon hvis nettet går ned:
Avtal på forhånd med familie, venner og naboer hvor dere møtes dersom mobil og internett forsvinner.
Ha en liten batteridrevet radio – det kan være den eneste måten å få nyheter og informasjon fra myndighetene på.
Tenk gjennom hvem i nabolaget som har fasttelefon, satelitt-telefon eller radio som kan brukes til kommunikasjon.
Bruk fysiske beskjeder om nødvendig – skriv lapper, avtal faste tidspunkt for å sjekke inn hos hverandre.
Byttelån og deling – Lån utstyr og varer, som gassbluss, lykter, ved eller batterier.
Hva kan du og jeg gjøre?
I Surnadal, Todalen, Rindal og Halsa har Sanitetsforeningene egne omsorgsberedskapsgrupper.
Her kan du melde deg som frivillig, støttespiller eller beredskapsvenn – og bidra til trygghet i ditt nærmiljø.
– Vi håper flere vil ta kontakt med sin lokale sanitetsforening for å bli med i omsorgsberedskapen. Det handler ikke bare om å stille opp i kriser, men om å bygge fellesskap og trygghet i hverdagen, sier Elinor Bolme leder i Surnadal Sanitetsforening.
– Beredskap begynner med hver og en av oss, men styrken ligger i fellesskapet. Å engasjere seg som frivillig eller beredskapsvenn er noe av det mest meningsfulle du kan gjøre, sier Linn Hamnes i Svorka.
Ta ansvar – for deg selv og for andre
Myndighetene anbefaler at alle husstander skal kunne klare seg selv i én uke uten strøm, vann eller butikktilgang.
Men ingen er helt alene. Når vi kjenner hverandre, samarbeider og deler det vi har, står vi langt sterkere – både i hverdagen og i kriser.
Er du forberedt? Har du din beredskapsvenn?
Bilde i toppen av saken; fotograf Ivar Kvaal for DSB
