Utvikling i elsertifikater

1. februar 2019
Elsertifikater

Elsertifikater er en lovpålagt, økonomisk støtteordning som gjør det mer lønnsomt for strømprodusenter å investere i produksjon basert på fornybare energikilder, som vann, vind, sol og bioenergi. Myndighetene har bestemt at forbrukerne skal finansiere ordningen.

Hva vil det si at ordningen skal finansieres av forbruker?

Alle strømkunder i Norge betaler for elsertifikater. Dette er en lovpålagt kostnad som er inkludert i påslaget på din strømregning. Du betaler altså for dette uavhengig av hvilken strømleverandør du har. Myndighetene vil at du og jeg skal bidra litt ekstra for å få økt ny fornybar kraftproduksjon i form av at en andel av forbruket vårt skal komme fra ny kraftproduksjon. Denne andelen skal stige fram til 2020 for så å falle fram til ordningen opphører i 2035.

2019 siste året med høye elsertifikatkostnader

Ordningen med elsertifikater ble innført i 2012, i et samarbeid mellom norske og svenske myndigheter for få mer fornybar produksjon. Målet er få 46,8 TWh med ny fornybar kraft innen 2030. Ordningen skal betales av oss forbrukere i form av at en andel av forbruket vårt skal komme fra disse nye kraftanleggene. Ordningens varighet er fra 2012 og fram til 2035 (2045 i Sverige), hvor den relative andelen har vært stigende fra 2012 og når sitt max-nivå i perioden 2020-2023, for så å bli trappet ned igjen. For 2019 skal 17,1 % av forbruket være oppdekt med elsertifikater. De påfølgende år er plikten ca 2 %-poeng høyere. Det er kraftleverandøren sitt ansvar å sørge for at den enkelte forbruker oppfyller sertifikatplikten.

Laver pris på vindmøller

Ved innføring av elsertifikatordningen var det forventet at støtten måtte være rundt 200 kroner per sertifikat for å få tilstrekkelig utbygging. Men vi har vært vitne til en teknologiutvikling på vindkraft som har senket prisen på vindmøller svært mye, og nå tas det investeringsbeslutninger på nye vindkraftparker som vil være lønnsomme uten noen form for støtte (forutsatt en kraftpris på 30+ øre/kWh). Når disse kommer i drift vil det etter hvert bli et stort overskudd av elsertifikater og prisen vil derfor falle ned mot null. Det er forventet at vi har et permanent overskudd allerede i 2021, hvor det opprinnelige målet var satt til 2030.

Prisutvikling

Prisen på elsertifikat har variert mye – ikke så rart når sertifikatberettiget produksjon i all hovedsak er vindkraft og vannkraft uten regulering. Prisene svinger i takt med vind og nedbør, og i fjor varierte prisen på ett sertifikat fra 60 til 280 svenske kroner. Om 2019 blir et «normalt» år vil prisen for årets sertifikater ligge rundt snittet av fjoråret, for så å få et markert fall i løpet av 2020. I dag omsettes kontraktene etter mars 2020 til ca 20 SEK.

Som følge av økning i innkjøpsprisen på elsertifikater i kraftmarkedet i 2018, ble prisene justert til 4,4 øre/kWh. inkl. mva. fra 01. november-18.

Ovennevnte er basert på innstillingen til NVE i Norge og tilsvarende Energimyndigheten i Sverige for håndtering av «stoppmekanisme» av elsertifikatordningen. Saken skal til politisk behandling i Riksdagen for en endelig bestemmelse av sluttregler i Sverige. Her er eneste mulighet for et annet utfall enn beskrevet ovenfor.
Kommer vi dit at sertifikatprisen er nær null, forventer vi at det vil komme en diskusjon om avvikling av ordningen. Det er ikke fornuftig at forbrukerne sine kostnader til elsertifikater i hovedsak kommer fra administrasjon og ikke selve sertifikatene.

Elsertifikater fram til 2035

Kvoteplikten vil med nåværende ordning øke hvert år fram til 2020 (18,9 %). Deretter skal ordningen trappes ned til den opphører i 2035. Men ved nye kontrollstasjoner vil Norge og Sverige forhandle om eventuelle endringer i ordningen. Her kan alle forhold omkring elsertifikater endres, også kvoteplikten.

Les mer om elsertifikater på hjemmesidene til NVE.