Svorka

Dette bør du tenke på ved valg av elsykkel

Motor

Motoren på elsykkelen kan være en såkalt krankmotor, som er midtplassert på sykkelen og koblet til kranken, eller navmotor plassert i enten for- eller bakhjulet. Navmotor i bakhjulet gir bakhjulsdrift og skyvekraft, mens navmotor i forhjulet gir forhjulsdrift og trekk-kraft. Krankmotor er den dyreste av de tre variantene, men den er mer effektiv, får utnyttet girene bedre, gir bedre vektbalanse, og den fører heller ikke til komplikasjoner ved bytte av hjul.

Motorkraft

Antall watt på elmotoren sier noe om hvor god hjelp du kan få fra den når du sykler. Høyeste lovlige motorkapasitet for elsykler er på 250 W nominell (kontinuerlig) effekt, men noen elsykler har en motor som kan produsere høyere antall watt i kortere perioder. Så lenge kontinuerlig kraft er på maks 250 W, er den lovlig på veien under termen «tråsykkel».

Ikke bare motorkraften, men også kontrolleren og spenningen i batteriet har noe å si for hvor mye kraft motoren klarer å yte. Jo høyere antall volt (V) på batteriet, desto mer kraft kan batteriet potensielt sende til motoren. De fleste elsykler har 36 V-batterier, og 48 V er høyeste tillatte spenning.

I henhold til EU-standarden EN15194 skal alle elsykkelmotorer slutte å levere kraft når man stopper å tråkke, eller dersom man oppnår en hastighet på over 25 km/t (+/- 10 % feilmargin). Dermed får du ikke lenger motorhjelp for å komme opp i høyere hastigheter, men egen tråkkekraft kan du selvsagt fortsette å bruke.

Gir

I sykkelverdenen har vi i hovedsak to alternative girteknologier: Kjedegiret og navgiret.

Navgir kan skilte med større driftssikkerhet og mindre vedlikehold enn kjedegiret. Det faktum at de bevegelige delene koser seg i fett eller olje inne i en lukket enhet, betyr at de er beskyttet mot både vann, snø, is, støv, søle, salt og alle de andre stoffene som lager trøbbel for et åpent girsystem. Fordi kjedet ikke trenger å hoppe fra tannhjul til tannhjul, vil det allerede i utgangspunktet få lengre levetid. Det faktum at kjedet ikke skal bevege seg fra tannhjul til tannhjul, åpner i tillegg for å velge et kraftigere og mer solid kjede, noe som ytterligere kan forlenge levetiden.

Kjedegiret er en billig vei til potensielle 30 gir med stort spenn mellom høyeste og laveste trinn. Hvis du er nevenyttig, kan du justere, smøre og reparere på egen hånd. I tillegg er reservedeler relativt rimelig.

Bremser

De fleste elsyklene har hydrauliske skivebremser, men noen få har felgbremser eller hånd- og fotbremser. Sistnevnte er billigere, men kvaliteten er lavere enn ved skivebremser.

Assistanse

Elsykler har ofte 3-6 assistansenivåer, som bestemmer hvor mye motorhjelp du får når du tråkker. Selv om elsykler egentlig ikke kan gi motorkraft hvis du ikke tråkker på pedalene, har de likevel lov til å ha Walk-Assist, som betyr at de gir deg hjelp når du triller eller ved igangsetting. Walk-Assist har en hastighetsgrense på 6 km/t.

Alle elsykler har en bremsesensor som stopper motoren når du bremser, samt en hastighetssensor som kutter motoren når den kommer opp i 25 km/t. I tillegg har de én av tre motorsensorer som forteller hvor mye kraft motoren skal gi når du bruker pedalene:

Momentsensor: Måler hvor hardt du tråkker. Jo mer beinkraft du bruker, desto mer hjelp får du fra motoren på elsykkelen. Denne typen sensor er dyr og du må jobbe for hver watt du får tilbake i motorhjelp, men dette gjør også at rekkevidden øker. Sensoren reagerer raskt og gjør det enklere å starte i oppoverbakke. Momentsensorer kan også ha tilleggssensorer, som f.eks. en type hastighetssensor som gir deg mer motorhjelp jo høyere rullehastigheten eller tråkkehastigheten er.

Rotasjonssensor: Fungerer mer som en cruisekontroll; du får jevn motorhjelp styrt av assistansenivået du velger på kontrollenheten/displayet, uansett hvor lett eller hardt du tråkker. Denne typen er billig, men gir kortere rekkevidde og mer forsinkelse og «hakking» når motoren slår inn.

Hybridsensor: Har både moment- og rotasjonssensor, som det kan byttes mellom etter hva som trengs i situasjonen. Momentsensoren fungerer godt i oppoverbakkene, fordi den gir raskt ekstra kraft når du jobber tungt, men den gir mindre hjelp når du er på flat mark og bruker lite beinkraft. Da kan momentsensoren skrus av manuelt, slik at rotasjonssensoren kicker inn og gir mer assistanse enn momentsensoren vil gi.

Rekkevidde

Batteriet er elsykkelens kraftkilde. Batteriet avgjør hvor lang rekkevidde du får, og hvor mye kraft motoren klarer å produsere. Batteriet er derfor en svært viktig faktor når du velger elsykkel.

Batteriets amperetimer (Ah) forteller hvor stor batterikapasitet det har, eller hvor mye strøm batteriet klarer å gi. Watt-timene (Wh) forteller hvor mye energi som ligger lagret i batteriet. De fleste elsyklene har batteri på rundt 400 eller 500 Wh og mellom 10 og 14 Ah. Jo høyere antall Ah og Wh, desto lengre kan du i teorien sykle mellom hver oppladning av batteriet. Samtidig må man huske på at rekkevidden også påvirkes av veiforhold, temperatur, assistansenivå og den totale vekten av sykkel og fører.

Produsentene oppgir ofte forventet minimum og maksimum rekkevidde. For å oppnå den største rekkevidden som er oppgitt er det forutsatt at du har optimale vær- og kjøreforhold, samt bruker det mest energisparende (og minst hjelpsomme) assistansenivået.

Lading

I elsykkelhverdagen er det ikke bare kapasitet og levetid som har betydning. Også ladetiden kan for mange være en viktig faktor. Ladetiden vil i hovedsak avhenge av to faktorer: batteriets kapasitet i watt-timer og laderens evne til å fôre batteriet med «ferske» watt-timer. Med andre ord vil laderen bruke lengre tid jo større kapasitet batteriet har. Noen produsenter lover at en full ladesyklus skal være unnagjort på bare 2 timer, mens andre batterier har en ladetid på hele åtte timer. I snitt oppgis ladetiden til 3-4 timer.

Hvis elsykkelen i lengre perioder ikke er i bruk – eksempelvis i vinterhalvåret – bør du gjennomføre såkalt vedlikeholdslading. Dette for å forhindre at batteriets selvutlading fører til fullstendig tømming, noe som er skadelig for batteriet. Samtidig er det ikke ønskelig at batteriet er 100 prosent oppladet. Enkelte ladere har derfor en egen knapp for vedlikeholdslading, som stanser oppladingen ved rundt 70 prosent.