I april ble det prisoppgang i Midt-Norge sammenlignet med årets tre første måneder. Gjennomsnittsprisen endte på 45,1 øre. Det er10 øre/kWh over våre prognoser. Den dyreste timen var helt oppe på 273,1 øre/kWh. Sammenlignet med Sør-Norge og resten av Europa var prisen i Midt-Norge fortsatt lav. For de tre prisområdene i Sør-Norge endte aprilprisen på 174 øre/kWh. Det er like under rekorden fra mars.

Hvorfor ble strømprisen som den ble?

Første del av april var kald. Utover i påska steg temperaturene, men mot slutten av måneden sank temperaturen godt under normalen igjen. Dette har utsatt snøsmeltinga med flere uker. I tillegg kom det lite nedbør. Norge fikk kun 54 % av normalnedbøren i april. Utsatt snøsmelting har gjort sitt til at det har vært mindre effekt tilgjengelig fra vannkraft både i Norge og Sverige. Samtidig har det vært lite vind. Dette løftet prisen i Midt-Norge og noen korte perioder har den vært helt opp på europeisk nivå. Det er spesielt det reduserte kraftoverskuddet i Nord-Sverige som har gitt rom for dette prisløftet.

Mot slutten av måneden har vind og økende tilsig igjen sendt prisen nedover. Dette bekrefter våre antagelser om at prisoppgangen trolig kom til å være forbigående. Nord-Norge ble bare i liten grad med på prisoppgangen. Store mengder snø, kombinert med solid magasinfylling genererer store produksjonsvolum som presser prisene lavt.

Selv om Midt-Norge opplevde høyere priser i april, blir det bare småtterier mot prisnivået i Sør-Norge. Med svært lave magasinnivå må vannet prises så høyt at man sikrer at det blir lengre perioder med kraftimport på sjøkablene fra Europa i tillegg til importen fra Midt-Norge og Sverige. Med de ekstreme prisene vi ser på kontinentet, betyr det svært høye priser i Sør-Norge. På dager med mye vind og lavere priser i områdene rundt, senkes produksjonen fra vannkraft og importen øker. Prisen holder seg høy, men samtidig gjør det at magasinene ikke går tomme.

Prisene sørover i Europa er sterkt preget av usikkerheten rundt gassleveransene fra Russland. Beslutningen om å stoppe leveransene til Polen og Bulgaria bidro til økt frykt. Leveransene til disse to landene er i seg selv ikke kritisk for Europa, men skaper frykt for at dette er starten på noe mer. For det meste har prisene vært svært høye, men det var også perioder der vind- og solkraft bidro tilstrekkelig til å presse de lavt.

Hva kan vi forvente oss fremover?

Det er få tegn til at krigen i Ukraina er nær en avslutning. EU har satt mål om 80% fulle gasslagre innen 1.november. Det betyr at presset i gassmarkedet vil fortsette gjennom sommeren og høsten. Lave gasslagre og usikkerheten rundt de russiske gassleveransene kommer på toppen av et allerede sterkt presset energimarked. Utfasing av kull- og kjernekraft er andre faktorer som presser det europeiske energimarkedet. «Det grønne skiftet» og prosessen med å gjøre seg mindre avhengig av russisk energi vil naturlignok koste. Vi forventer derfor høye energipriser i Europa i lang tid fremover.

I det nordiske kraftsystemet er været en svært viktig parameter som har potensiale til å gjøre oss helt upåvirket av prisene på kontinentet, men i Sør-Norge skal det virkelig store nedbørsmengder til for at det skal skje. Det er stedvis svært tørt. I Oslo oppfordres innbyggerne til å spare på drikkevannet for å begrense faren for rasjonering. På Østlandet er det lite snø, mens det på Vestlandet er mer normalt. Sør-Norge ser ikke ut til å få mye hjelp av været i mai. Værprognosene tyder på en ny tørr måned. Det ser også ut til å bli lite vind på kontinentet. Dermed ligger det an til en svært dyr måned der prisrekorden fra mars på 187 øre/kWh kan komme til å bli slått.

I nord er det helt motsatt med mye snø som gir vannkraftprodusentene store utfordringer med å unngå eller begrense vanntap. Det ventes også nedbørsmengder over det normale fremover. Dette vil trolig gi lave priser i månedene fremover. Vi forventer en mai-pris i Midt-Norge på 16 øre/kWh. De høye prisene i sør gir på lengre sikt potensiale for høye priser også i nord, men det er mye vann som skal dreneres ut før det eventuelt kommer til å skje.