I Midt-Norge ble strømprisen i mai redusert til omtrent en tredjedel av måneden i forveien. Gjennomsnittsprisen endte på 15,8 øre/kWh, noe som var i tråd med våre prognoser. 10 døgn hadde snittpris på under 10 øre/kWh. Kontrastene til Sør-Norge er enorme. Der fortsatte de skyhøye prisene med 165 øre/kWh i månedspris. Dette var riktig nok noe lavere enn mars og april, mye på grunn av noen dager med uvanlig lave priser mot slutten av måneden.

Hvorfor ble strømprisen som den ble?

Forsinket snøsmelting og lite vind var hovedårsakene til prisoppgangen i Midt-Norge i april. Da snøsmeltingen kom skikkelig i gang sank prisene ned på svært lave nivå igjen. Vind har det også vært mer av i mai. På dager med vind over det normale, ble summen av vann- og vindkraft så stor at prisene ble presset godt under 10 øre/kWh. Aller lavest når dette i tillegg sammenfalt med helg. Helt på tampen av måneden ble det, noe overraskende, korte perioder med prispåvirkning fra høyprisområdene i sør. Lite vind og ei kontrollert snøsmelting gav tydeligvis rom for dette. Det var svært små utslag i effektbehov som skilte mellom høye og lave priser.

Lite vind og lave tilsig førte til priser rundt 200 øre/kWh i Sør-Norge i begynnelsen av mai. Med økende tilsig utover i måneden avtok presset noe. Vi har også sett at prisene varierer mer gjennom døgnet enn de har gjort tidligere. På dager med høy effekt fra vind i Europa, gjerne i kombinasjon med høy effekt fra sol, har Sør-Norge fått priser de ikke har sett på lang tid. Dessverre har dette vært kortvarig og i det store og hele er prisnivået fortsatt skyhøyt.

Flere land og selskap i Europa fikk kuttet sine gassleveranser fra Russland i løpet av mai. Felles for disse er at de har nektet å imøtegå Russlands krav om å betale i rubler. Kuttene utgjør i seg selv bare en liten andel av Europas totale gassimport fra Russland, men alle kutt til et hardt presset marked er naturligvis negative. Kuttene kom ikke overraskende på markedet og førte bare til mindre utslag på markedsprisene videre fremover. Finland og Baltikum har i tillegg til å få kuttet gassleveransene også fått kuttet strømimporten fra Russland. For Finland har dette også sammenfalt med vedlikeholdsarbeid på to kjernekratreaktorer. Dette har skapt en presset situasjon der Finland ofte har vært det dyreste prisområdet i Norden.

Hva kan vi forvente oss fremover?

Fyllingsgraden i vannmagasinene i de nordlige prisområdene i Norge og Sverige ser ut til å bli svært høy i år. Det betyr høy vannkraftproduksjon for å unngå eller begrense vanntap. Det gjør det sannsynlig at vi får lave priser i Midt-Norge i lang tid fremover. Været er imidlertid, som alltid, den store usikkerheten. Får vi tørt nok vær gjennom sommeren og høsten til at vannkraftprodusentene gjenvinner kontrollen og rolige vindforhold, kan situasjonen raskt snus på hodet. Med skyhøye priser i sør, er prispotensialet oppover stort også i Midt-Norge. Vi forventer en gjennomsnittspris i juni i Midt-Norge på 16 øre/kWh.

I Sør-Norge er situasjonen stikk motsatt. Selv en våt sommer og høst, vil trolig ikke være nok til å løfte fyllingsgraden i magasinene opp mot normale nivå. Vi forventer at vannkraftprodusentene vil produsere mindre enn normalt for å spare vann til kommende vinter. For at dette skal skje må prisen settes på et nivå som sikrer at det ikke blir stor nettoeksport til Europa i sommer. Vi anslår en junipris på 155 øre/kWh på Sørlandet og rundt 10 øre lavere på Øst- og Vestlandet.
Statnett har nå endret vurderingen av kraftsituasjonen i Sør-Norge for kommende tappesesong fra normal (grønn) til stram (gul). Dersom det ikke blir tilstrekkelig store tilsig, vil man kunne bli avhengig av betydelig nettoimport til Norge for å ha tilstrekkelig energisikkerhet frem til snøsmeltingen i 2023. Det er også en risiko for at krigen i Ukraina kan påvirke Europas evne til å eksportere strøm til Norge.

Lars Moholdt