Mars ble den dyreste strømmåneden i historien i Sør-Norge med en gjennomsnittspris på 187 øre/kWh både på Øst-, Vest- og Sørlandet. Det er 10 øre/kWh over den gamle rekorden fra desember, men noe under våre prognoser. I Midt- og Nord-Norge var prisene i den andre enden av skalaen med henholdsvis 17,2 og 15,1 øre/kWh i gjennomsnitt. Det betyr at prisen i Sør-Norge var nesten 11 (!) ganger høyere enn i Midt-Norge. I Norge har vi gjennom mange år hatt et balansert kraftsystem med kun små prisforskjeller innad i landet. Utviklingen det siste drøye året er derfor nesten ikke til å tro. Rundt om i Europa ble det også satt en rekke rekorder i mars.

Hvorfor ble strømprisen som den ble?

Store nedbørsmengder og stor vindkraftproduksjon gjennom det meste av januar og februar har gitt svært lave strømpriser i Midt- og Nord-Norge i vinter. Sør-Norge fikk ingen priskollaps, men også der var prisene på vei nedover. Så kom krigen i Ukraina. Frykten for at konflikten skulle føre til begrensninger eller stopp i gassleveransene fra Russland til Europa gav umiddelbart panikk i gassmarkedet. Marginalkostnaden på gasskraft er viktig for fastsettelsen av strømprisen i Europa. Strømprisen i Europa påvirker igjen Norden, spesielt i perioder med lite vann i magasinene. I Sør-Norge er magasinnivåene uvanlig lave og snødekket varierende. Sør-Norge er knyttet til Europa gjennom flere mellomlandsforbindelser og vannet prises så høyt at man sikrer at det blir perioder med kraftimport fra Europa. Det gir svært høye priser.

Etter to nedbørrike måneder, ble mars en tørr måned. Norge fikk kun 57 % av normalnedbøren. Til tross for dette var det stort produksjonspress på vannkraften i Midt- og Nord-Norge. Med magasinnivå over normalen og mye snø, var det nødvendig å fortsette med store produksjonsvolum for å gjøre plass i magasinene til smeltevannet kommer. Dette bidro til fortsatt stort kraftoverskudd, noe strømnettet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å transportere sørover. Dermed holdt prisene seg svært lave. Mot slutten av måneden ble det både kaldt og vindstille. Værprognosene tydet på at snøsmeltingen fortsatt var noen uker unna. Med det avtok produksjonspresset og samtidig var det liten konkurranse fra vindkraft. Det var nok til å løfte prisen noe fra de lave nivåene vi har opplevd i lengre tid.  

 Hva kan vi forvente oss fremover?

Krigen i Ukraina gir fortsatt stor uro de europeiske energimarkedene. Det prises inn store risikopremier. Vi ser også et stemningsskifte der statslederne i Europa virker samstemte i å gjøre seg uavhengige av russisk gass så fort som overhodet mulig. Det vil naturlignok koste og vi forventer derfor høye energipriser i Europa i lang tid fremover.

I det nordiske kraftsystemet er været en svært viktig parameter som har potensiale til å gjøre oss helt upåvirket av prisene på kontinentet. Dette har vi sett tydelig i Midt- og Nord-Norge i vinter. April innledes med temperaturer godt under normalen i hele Norden og snøsmeltingen ser ut til å la vente på seg. Med det oppstår det en vårknipe der det er mindre tilgjengelig effekt. Det løfter prisene i Midt-Norge og vi kan få perioder med svært høye priser også her. I Sør-Norge er prisene allerede skyhøye og prispotensialet oppover er lite, med mindre prisene i Europa stiger ytterligere.

Vi forventer at prisløftet i Midt-Norge blir relativt kortvarig. Som følge av store snømengder er det fare for betydelige vanntap utover våren. Derfor vil produksjonspresset øke igjen så fort snøsmeltingen kommer skikkelig i gang. Videre vil været avgjøre. Med høye priser sør for oss, vil en tørr sommer og høst kunne gi svært høye priser. Vått og vindfullt vær vil gi det motsatte. I Sør-Norge er man avhengig av mye nedbør dersom man ikke skal få høye priser gjennom hele 2022.

Vi forventer en aprilpris på 35 øre/kWh i Midt-Norge, mens Sør-Norge må regne med en pris tett opp mot den ferske rekorden på 187 øre/kWh.