Månedens spons: En vellykket sesong av Lars Hol Moholdt

25. april 2017
Lars Hol Moholdt
Lars Hol Moholdt oppsummerer sesongen 2017.

Svorka bruker inntil en million kroner årlig på sponsing av lokale aktiviteter i Surnadal, Rindal og Halsa. For oss er det viktig å ta et aktivt samfunnsansvar, og gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Vi er stolte sponsorer, og vil derfor presentere et lag eller en forening som mottar støtte fra oss hver måned. I april ønsker vi å ta en nærmere titt på årets sesong for Lars Hol Moholdt. Lars har vært sponset av Svorka i flere år og er en flott idrettsutøver med gode internasjonale plasseringer. Vi har vært så heldige å få en oppsummering av 2017 -sesongen ført i pennen av Lars selv.

Forsvarte ikke VM-gullet, men bra uttelling

Oppkjøring til EM og VM

VM-sesongene er alltid ganske spesielle. Det er ikke verdenscup og alt spisses mot EM og VM. Med friplass som regjerende mester i begge mesterskap, kunne jeg fokusere fullt og helt på mesterskapene uten å tenke på kvalifisering. Det medførte at jeg ikke hadde noen viktige konkurranser før i februar. Dermed ble det ei ekstra lang sesongoppkjøring. Selv om resultatene ikke var viktige i tidlig i sesongen, var treninga jeg får gjennom konkurransene svært viktig. Jeg fikk trent og konkurrert veldig mye ski-o før jul. Dette ga en svært verdifull base for å kunne perfeksjonere prestasjonene etter jul. Resultatene var ikke all verden før jul, men jeg følte jeg hadde kontroll på det som skulle komme senere.

Økende fremgang etter jul

Etter jul ble det en turne i nord der jeg gikk, både svenskenes og finnenes uttaksløp til EM. På sprinten i Finland kom sågar sesongens første seier. Videre fortsatte framgangen og i slutten av januar kom de første løpene der jeg følte at jeg virkelig begynte å nærme meg noe. Det ble to klare seire i norgescupen  på Skeikampen etter veldig gode gjennomføringer. Det ga godt med selvtillit inn mot EM.

EM i Finland

EM med spesielle forhold og tung start

EM gikk i Imatra, helt sørøst i Finland. Dessverre var det marginalt med snø og forholdene ble ganske spesielle. Arrangørene hadde gjort en upåklagelig jobb med å måke snø inn i sporene der det var minst snø, men fortsatt stakk lyngen opp stort sett overalt. På sprinten tabbet jeg meg ut med å overse et veivalg og var dermed sjanseløs. Stort bedre gikk det ikke på fellesstarten som på grunn av lite snø og uheldig løypelegging utvikla seg til det mest kaotiske løpet jeg noen gang har vært med på. Småfeil i avgjørende øyeblikk gjorde at jeg i stedet for å kjempe om medaljer, måtte spurte for en 10.plass. Det var ikke akkurat den starten jeg hadde sett for meg på mesterskapet.

Siste distanse ga uttelling

Det var heldigvis en distanse igjen. Jeg visste at formen var god og at jeg hadde muligheten på mellomdistansen. I ei veldig krevende løype, beholdt jeg roen og fikk til et nærmest prikkfritt løp. Det var en spesiell følelse å gå over mål som sist startende, kikke opp på storskjermen og se at jeg tok ledertida. Nå har også jeg fått kjenne på følelsen alpinistene snakker om når de kommer i mål og ser grønne tall på storskjermen. Med ett gull reiste jeg fornøyd hjem fra Imatra for å gjøre de siste forberedelsene til VM.

NM-gull og NM-sølv

I perioden før VM var det to helger med NM. I Asker ble det sølv, 16 sekunder bak gullet. Dårlig flyt og småfeil ødela mulighetene til å vinne. Helga etter var jeg tilbake på sporet igjen. I tidvis ekstremt tett løypenett fikk jeg til to gode gjennomføringer. Fysisk følte jeg også at VM-formen var i anmarsj. Det ble sølv på stafett og gull på lang. Mitt 8. NM-gull på rad på langdistanse.

VM i Sibir

Trøbbel på sprinten, men VM-bronse på mellomdistanse

I starten av mars dro vi til Krasnojarsk i hjertet av Sibir. Lang reise og 6-timers tidsforskjell gjorde at vi ville ha noen dager der i forkant. Min første distanse var sprint. Det ble ikke min dag. Jeg starta bra, men gikk etter hvert på en bom på 20 sek. Det er veldig mye i sprint. Like etterpå knakk jeg staven. I ski-o er det ikke støtteapparat med ekstrautstyr overalt i løypa så jeg måtte klare meg med 1,5 stav resten av løpet. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å flytte fokus over på mellomdistansen. En isete og bratt start ga ikke akkurat god-følelsen, men jeg var tålmodig og fikk til et solid løp som til slutt endte med bronse. Fantastisk godt å ta medalje etter å ha trent mot dette mesterskapet i 2 år.

VM-bronse på langdistanse

Dagen etter var det langdistanse fellesstart. Ei uvanlig lang løype med svært mye stigning ventet. Det passer meg bra. Kroppen var bra og jeg plukket postene som planlagt. Ut på den siste runden som er lik for alle, var jeg på 6. plass. Jeg hentet etter hvert inn de to foran, men med 10 min igjen til mål var det fortsatt ikke noe å se til de 3 første. Plutselig fikk jeg øye på to russere i bakken foran meg og med et skikkelig magadrag over toppen var jeg ikke så langt bak dem lenger. Det ble tilslutt et durabelig spurtoppgjør om bronsen som jeg dro i land med ei lang tå. 

Drømmen var gull, men alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med to bronse. Jeg var i form og fikk ut det jeg hadde inne. Da er det ikke så mye mer man får gjort. Mesterskapet i Sibir var i seg selv en stor opplevelse.

Et arrangement av de sjeldne

Maken til arrangement har jeg aldri opplevd. Alt var gjennomtenkt til minste detalj og alle ble virkelig satt pris på. Tilskuere er noe vi vanligvis har lite av og man må vel kunne si at det hører til sjeldenhetene at de «tar av». Her fikk vi imidlertid oppleve skikkelig trøkk fra tribunen. Seremoniene var overveldende og vi ble vartet opp fra vi landet på flyplassen til vi dro derfra. Det var et voldsomt fokus på sikkerhet. Både for å komme inn på stadion og der vi bodde måtte man gjennom full sikkerhetskontroll ala det man møter på flyplasser. Det er tydelig at de frykter terror under store arrangement. Derfor var det slitt spent stemning da alarmen gikk en sein kveld og budskapet over høytaleranlegget var: «The building is under attack!». Heldigvis var det «bare» et lite branntilløp fra ei vaskemaskin som raskt ble slukket.

Tusen takk, til alle som har bidratt til en vellykket sesong med uforglemmelige opplevelser!

Med vennlig hilsen
Lars Hol Moholdt