Svorka sponser – Lars Hol Moholdt sesongen 2019

29. april 2019
Lars Hol Moholdt oppsummerer 2019 - seongen
Lars Hol Moholdt oppsummerer 2019 - sesongen

Lars Hol Moholdt forteller med egne ord om en fantastisk sesong, selv om drømmen om VM-gull aldri ble til virkelighet. 3 EM-gull, VM-sølv, EM-sølv og VM-bronse ble totalen denne gang. Sesongen er nå over og det er tid for å oppsummere. Vi lar oss imponere!

Mye trening og mange fine konkurranser for Lars Hol Moholdt

På veien til EM og VM har det vært mye trening, mange fine konkurranser, mye moro og noen tunge stunder. Gode snøforhold og dyktige arrangører ga mange fantastiske opplevelser på de nasjonale løpene i vinter. Jeg driver med denne idretten fordi det er det aller morsomste jeg kan tenke meg å gjøre. Med tanke på det vi ble servert i vinter, innser jeg at jeg trolig trenger mange år på «avrusning» for å bli kvitt denne avhengigheten. 

Lars Hol Moholdt har et fantastisk treningsterreng og tidvis godt selskap på hjemmebane i Rindal

Året totalt sett

I det store og hele har det vært et veldig bra år. Grepet med å flytte tilbake til Rindal, er jeg veldig fornøyd med. Foruten det åpenbare med at det er et fantastisk fint sted å bo, har det gitt meg treningsterreng i verdensklasse fra utgangsdøra. Det har heva treningskvaliteten, og jeg har kunnet være mer hjemme. Sommerstid har det vært flust med skiløpere på høyt nivå i dalføret som har gitt verdifull sparring.

Treningssesongen går aldri helt etter planen. Om den skulle gjøre det, tror jeg planen er for defensiv. Kunsten er å være trofast mot en plan man har klokketro på og samtidig være klar for å gjøre grep tidlig nok. Det lyktes jeg bra med. Det største skjæret i sjøen var en kneskade jeg pådro meg etter et fall på rulleski i august. Den tvang fram store justeringer på kort sikt, men med en god porsjon optimisme og kreativitet tror jeg ikke skaden hadde noen negativ påvirkning på sesongen.

EM, et eventyr på ekstrem høyde – 3 sekunder unna storeslem

Det var knyttet ekstra stor spenning til EM i år. Mesterskapet var lagt til Tyrkia, en ny ski-o-nasjon. Ville de klare å arrangere et så komplekst mesterskap som EM i ski-orientering er på en god måte? I Tyrkia hadde ingen vært før. Hva ville vi møte her? Vel framme i Tyrkia ble vi møtt med mye snø, nydelige omgivelser, interessante løyper og entusiastiske arrangører. Stadion lå på 2150 m.o.h. og løypene strakte seg opp mot 2300 m.o.h. Det er ekstremt i utholdenhetsidrett og langt over hva som er tillatt i langrenn og skiskyting.

Høydetrening med god effekt

I forkant av mesterskapet hadde Lars Hol Moholdt trent 1 uke på 2000 m.o.h. i Bulgaria.

Jeg har opp i gjennom åra opparbeidet meg mye erfaring med hvordan kroppen min fungerer i tynnluft og var veldig trygg på planen vi la inn mot mesterskapet. Oppholdet i Bulgaria fungerte som jeg ønska. Dagen før åpningsdistansen på EM, var jeg den eneste løperen som var ute å trente 2. økt på ski på ettermiddagen. Kroppen min er skrudd sammen sånn at hvis jeg hviler for mye, blir jeg daff. Derfor trener jeg mer enn de fleste de siste dagene inn mot viktige løp. På den økta kjente jeg at: «nå svarer kroppen virkelig bra her! Den som skal slå meg i morgen må gå VELDIG fort!». Det er en herlig følelse å gå inn i et mesterskapet med.

Sprint

I høyden er det viktig å ikke åpne for hardt. Lars Hol Moholdt forteller at planen var å åpne kontrollert, for så å gå veldig fort på siste 2/3 av løpet.

Jeg holdt hodet kaldt, tapte litt i starten, men hadde veldig mye å gå med på slutten. Det viktigste var imidlertid at jeg gjennomførte orienteringa til punkt og prikke. Etter å ha analysert løpet opp og ned, finner jeg så å si ikke noe sted jeg kunne spart sekunder. Det endte til slutt med seier med hele 26 sekunder (på 16 min konkurransetid). Dette var nok et av de aller beste løpene jeg har gjort noen gang.

Lars Hol Moholdt smilte om kapp med sola etter sprinten

Mellomdistanse

Det ble en ny god dag der det meste fungerte. Jeg hadde ikke like god flyt i orienteringa som på sprinten, så jeg var ikke helt fornøyd da jeg kom i mål. Når jeg etter hvert fikk tid til å analysere det grundig, ser jeg at det var lite jeg kunne gjort bedre, men de 3 sekundene jeg var unna gullet hadde det selvsagt vært mulig å spare inn noen steder.

Fellesstart 

Etter en hviledag, var det fellesstart langdistanse med veldig mye stigning. Alle visste at dette kom til å bli en veldig tøff dag og jeg var bestemt på å være tålmodig, men bestemt. Det ble en ny dag der det meste gikk på skinner. Jeg følte meg pigg, var trygg på veivalgene og hadde stort sett full kontroll på gjennomføringa.

I fellesstarter har vi gaflinger underveis slik at alle må orientere selv. Til slutt har alle gått de samme strekkene, men på ulike tidspunkt i løpet. Siste del av løpet skal det ikke være gaflinger.

Jeg var spent på om det var noen andre å se inn i den felles avslutningen. Det var fantastisk godt å se at ingen hadde gått i sporet før meg og samtidig se at jeg hadde ryggen fri. Følelsen av å plukke de siste 6 postene alene vel vitende om at dette gikk mot gull, er det umulig å toppe.

Stas å gå først i mål på fellesstart

Stafett

De to andre på laget leverte gode etapper og sendte meg ut i fin posisjon på siste etappe. Langdistansen satt virkelig i og jeg måtte være veldig behersket for å ikke gå på en smell. Etter hvert løsna det litt og på slutten ble det et durabelig oppgjør mot Russland om gullet. Jeg tenkte jeg skulle prøve å overraske med et rykk 4 poster før mål. Det fungerte faktisk bedre enn jeg hadde turt å håpe på. Jeg fikk raskt noen sekunder som han aldri klarte å tette. 3 gull og 1 sølv var langt over forventningene. Når alt klaffer, er det faktisk mulig, men det går i beste fall år mellom hver gang det skjer. Topp form, optimal aklimatisering, topp ski, gode veivalg, prikkfrie gjennomføringer og litt flaks la grunnlaget. Etter totalt nesten 3 timer med orientering, var den største bommen jeg hadde på 7 sekunder. Da er det lite mer å hente!

VM, både opp- og nedturer – sølv, bronse og arrangørtabbe

Jeg kom raskt ned på jorda igjen etter EM. Formen var som bortblåst og bunnappet kom under Rindølrennet, halvannen uke etter EM, der absolutt ingen ting fungerte. Det forbauser meg stadig hvor fort ting kan snu i idrett! Jeg mistenkte at dette skyldtes at kroppen var ubalansert. Et besøk hos Hedvig på Bakken Helse bekreftet mistanken, og etter et par behandlinger var jeg på sporet igjen. Resten av VM-oppkjøringa gikk omtrent som planlagt.

Fornøyde medaljevinnere på langdistanse

Langdistanse

Første VM-distanse var langdistanse. Her hadde arrangøren lagt all energi i å skape en spesiell opplevelse for utøverne, og tilsvarende lite energi på å gjøre det interessant for eventuelle tilskuere. Individuell start, kartbytter i skogen, komplekst løypenett, veldig utfordrende veivalgsstrekk. Det ble 32 km med veldig mye moro for meg, og 1t 54 min etter at jeg gikk ut fra stadion fikk tilskuerne se meg gå i mål til sølvmedalje. Drømmen var gull, men jeg må bare erkjenne at Andrei Lamov var et hakk for sterk.

Sprint

Langdistansen kostet mye, og på sprinten dagen etter manglet jeg rett og slett litt på farten til å utfordre om gullet. Dermed måtte jeg ta til takke med en 5. plass etter et bra gjennomført løp.

Mellomdistanse

Sesongens store nedtur kom på mellomdistansen som var fellesstart. Jeg gjorde en stygg parallell-feil allerede til 1. post og løpet virket nesten ødelagt allerede.

Lars Hol Moholdt ser i ettertid at han egentlig hadde alle muligheter til å hente inn det tapte, men ved første kartbytte var alt håp definitivt borte etter en stor arrangørtabbe.

Jeg fikk rett og slett feil kart og måtte returnere. Denne arrangørtabben kostet meg 3 minutter. I mål var jeg 3 minutter fra gull. Bittert! Menneskelige feil er det dessverre umulig å gardere seg fullt og helt mot. I løpet av min karriere, har jeg aldri hørt om noen som har kommet ut for det samme, så maks uflaks må man kunne kalle det. Kanskje hadde jeg et så stort overforbruk på flytkontoen under EM at noe måtte skje?

Mindre fornøyd kar håpløst langt bak i feltet

Stafett

Mesterskapet ble avslutta med stafett. Russland leverte en fantastisk forestilling og satte alle andre totalt i skyggen. For meg ble det en kamp med Finland om bronsen. Den avgjorde jeg til vår fordel. Jeg må allikevel ærlig innrømme at jeg hadde håpa at det var gullet jeg skulle kjempe om på slutten. VM ble med andre ord et mesterskap med både opp- og nedturer. Jeg er veldig glad for sølvet fra langdistansen og fornøyd med gjennomføring på alt bortsett fra mellomdistansen. Under EM i Tyrkia gikk nesten alt min vei, i VM var det litt annerledes. Det jevner seg med andre ord ut over tid.

Noen utvalgte resultater i 2019

  • VM-sølv langdistanse, 5.plass VM sprint, VM-bronse stafett Piteå Sverige
  • 3 EM-gull, sprint, langdistanse og stafett. EM-sølv mellomdistanse Sarikamis Tyrkia
  • NM-gull langdistanse Sjusjøen Lillehammer
  • NM-gull mellomdistanse, Gåsbu Hamar
  • Seier i norgescupen sammenlagt

Tusen takk til alle som har bidratt til en fantastisk sesong! Det hadde ikke vært mulig uten dere. Jeg er evig takknemlig for å ha fått muligheten til å realisere dette!

Med vennlig hilsen
Lars Hol Moholdt